Journalism for society's sake



The debate on the opportunities for journalism to fulfil its social mission must be moved higher up the agenda.

By Rolv Erik Ryssdal, CEO, Schibsted and Kjersti Løken Stavrum, CEO, Tinius Trust

A general election campaign is a good start, and we do not believe we are the only ones who understand the gravity of this and who want to look beyond the everyday societal challenges.

There are always roads that should be built, shortages of nursing home places, municipalities refusing to merge with each other, and researchers without enough funding. All socially engaged citizens can relate to issues like these, and they are good to have in an election campaign. But where are the citizens who are concerned about the prerequisites for safeguarding an open, informed and civilized society?

What happens when journalism disintegrates? Citizens are provided with less insight into what is going on, especially behind closed doors. As a result, they know less about fundamental connections in society – and have a poorer basis for forming their own opinions. This can also lead to further polarization, a greater likelihood of manipulation, a generally lower level of trust in society and a higher risk of social unrest and extremism.

Technology-driven globalization has made it easier for most people to express their opinions. It has never been easier to share information and inspiration. Although these are indisputable benefits, one of the many paradoxes is that this reality simultaneously paves the way for manipulation and isolation. The general public is being broken down into multiple parallel publics inside which the only information provided is that needed to strengthen preconceived views. This heightens the risk of information gaps in society multiplying and widening.

This new and often fragmented public has no shortage of opinions and opinion formers. But opinions that are intended to advance society must be based on verifiable facts, and these facts must be paid at least some degree of attention so that we can establish a common agenda. Herein lies the most crucial role of journalism – and the greatest risk of disintegration.

Journalism's blind spots

The Media Diversity Committee has conducted an in-depth analysis of the trends that are now having an impact on Norwegian news coverage. Among other things, it mentions the "blind spots" that arise in media coverage when editorial newsrooms shrink. Blind spots arise and expand, both geographically and in terms of subject areas. But blind spots are also a matter of quality; the reporting can become superficial, uncritical and lack investigative depth long before it disappears. There is no direct connection between diversity and quality; poor-quality journalism in a diverse media has little to offer in the way of societal benefits.

Despite the impression that some people seem to have, a society like Norway, with its high level of trust, little corruption and relatively high level of transparency about how power is exercised, are not traits that are genetically determined. On the contrary, responsible execution of power and trust are closely intertwined with the prevailing levels of journalistic activity, insight and transparency.

Cooperation with wider society

As media owners, we want to take our share of self-elected responsibility. Schibsted has invested several hundred million kroner into developing new technology and new platforms for its media houses. We also work continuously on fundamental business and organizational development towards creating an economically sustainable future for the journalism that is so vital to society.

The problem is that these changes take more time to bring about than we have at our disposal. When an increasingly larger portion of advertising revenues is going to the global giants, the rest of us are left with an enormous challenge – even if readership numbers remain high and more readers are paying for digital news. In a transition like this, we need to find some form of cooperation between the industry and the wider society – not for the sake of the media owners, but for the sake of society.

This is the background for the invitation being extended by Schibsted and the Tinius Trust to opinion formers, social commentators and members of the news media to a conference entitled The Power of Journalism to be held on Wednesday.

Journalism can be exasperating, unmanageable and annoying. In today's world of competition for "likes", it can be easy to think that life would be more agreeable without critical journalists. But we believe that it is journalism that removes whatever cannot withstand public scrutiny, that advances and develops. This is why we want to extend an invitation to take part in this much-needed, broad-based cooperation – in order to retain the power of journalism.

This text was published on aftenposten.no. Read the original below or go the article webpage

Journalistikk – for samfunnets skyld 

Kjersti Løken Stavrum, Adm. Direktør Stiftelsen Tinius

Rolv Erik Ryssdal, Konsernsjef i Schibsted Media Group

Journalistikken skal sivilisere samfunnet. Vi kan ikke være sikre på hva som skjer om denne funksjonen forsvinner, men vi bør være enige om at det ikke er fornuftig å vente og se det an.

Debatten om journalistikkens muligheter til å oppfylle samfunnsoppdraget må høyere på agendaen. En stortingsvalgkamp er en god start, og vi tror heller ikke vi er alene om å forstå alvoret og ønske å løfte blikket over de dagligdagse samfunnsutfordringene.

Det finnes alltid en vei som bør bygges, en sykehjemsplass som mangler, en kommune som ikke vil slå seg sammen med naboen og en forsker som får for lite penger.

Slike temaer er greie å forholde seg til for alle samfunnsinteresserte borgere, og de er gode å ha i en valgkamp. Men hvor er de som engasjerer seg i forutsetningene for å ivareta et åpent, opplyst og sivilisert samfunn?

Innsikt i de lukkede rom

Hva skjer når journalistikken forvitrer? Borgerne får mindre innsikt i det som foregår, spesielt i de lukkede rom. De får dermed lavere kunnskap om vesentlige sammenhenger i samfunnet – og et dårligere grunnlag å gjøre seg opp en mening på.

Dette kan også føre til økt polarisering, større muligheter for manipulasjon, lavere generell tillit i samfunnet og større fare for sosial uro og ekstremisme.

Manipulasjon og isolasjon

Teknologidrevet globalisering har gjort det lettere for de fleste å ytre seg. Det har aldri vært enklere å dele informasjon og inspirasjon.

Selv om dette er udiskutable goder, så er ett av flere paradokser at denne virkeligheten samtidig legger til rette for manipulasjon og isolasjon. Den brede offentligheten brytes ned i en rekke parallelle offentligheter, der det ikke er rom for annen informasjon enn den man trenger for å styrke en mening man allerede har.

På denne måten er det fare for at informasjonskløftene i samfunnet blir flere og bredere.

Kontrollerbare fakta

Den nye, og ofte fragmenterte offentligheten, har ingen mangel på meninger og meningsytrere. Men meninger som tar mål av seg til å bevege samfunnet, må stå på ryggen til kontrollerbare fakta. Og disse må få et minimum av oppmerksomhet slik at vi kan etablere en felles dagsorden.

Her ligger journalistikkens viktigste funksjon og her ligger den største risikoen ved forvitring.

Journalistikkens blindsoner

Mediemangfoldsutvalget har levert en god analyse av de trendene som nå slår til for fullt mot den norskproduserte journalistikken. De skriver blant annet om «blindsonene» som oppstår i den journalistiske dekningen når redaksjonene krymper.

Blindsoner oppstår, og de utvides, både geografisk og på ulike saksområder. Men blindsoner er også et spørsmål om kvalitet. Journalistikken kan bli overfladisk, lite kritisk og granskende lenge før den forsvinner. Det er ingen direkte sammenheng mellom mangfold og kvalitet. Lav journalistisk kvalitet i stort mangfold gir liten samfunnsnytte.

Ansvarlig maktutøvelse

Stor grad av tillit i samfunnet, lite korrupsjon og relativt stor åpenhet om hvordan makt utøves, er ikke særtrekk ved det norske samfunnet som er genetisk bestemt, slik man kan få inntrykk av at enkelte tror.

Tvert imot henger ansvarlig maktutøvelse og tillit sammen med grad av journalistisk virksomhet, innsyn og åpenhet.

Samarbeid med storsamfunnet

Som medieeiere ønsker vi å ta vårt selvvalgte ansvar. Schibsted har for eksempel investert flere hundre millioner kroner i å utvikle ny teknologi og nye plattformer for mediehusene.

Vi jobber også kontinuerlig med grunnleggende forretnings- og organisasjonsutvikling for å skape en økonomisk bærekraftig fremtid for den samfunnsnødvendige journalistikken.

Samarbeid mellom medienæringen og storsamfunnet

Problemet er at disse endringene tar lengre tid enn vi har til rådighet.

Når en stadig større del av annonseinntektene går til de globale gigantene, får vi andre en enorm utfordring – selv om lesertallene er stabilt høye og stadig flere betaler for digital journalistikk.

I en slik omstilling trenger vi et samarbeid mellom næringen og storsamfunnet – ikke for medieeiernes skyld, men for samfunnets. Dette er bakgrunnen for at Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer opinionsledere, samfunnsdebattanter og mediefolk til konferansen Power of Journalism onsdag denne uken.

Kraften i journalistikken

Journalistikken kan være plagsom, obsternasig og masete. I vår tid med kamp om «likes», kan det være lett å tenke at det er mer behagelig uten de kritiske journalistene.

Men vi tror at det er journalistikken som fjerner det som ikke tåler dagens lys, som beveger og utvikler. Derfor ønsker vi å invitere til et slikt nødvendig og bredt samarbeid – for å beholde kraften i journalistikken.

Published: 5/30/2017 1:15 PM
Last updated: 5/30/2017 1:37 PM