- Schibsted bygger digitale mediehus i verdensklasse



I en kronikk i Aftenposten 18. september skriver konsernsjef Rolv Erik Ryssdal om Schibsteds ambisjoner om å bygge digitale mediehus i verdensklasse. Les artikkelen her.

Schibsted bygger digitale mediehus i verdensklasse

Av Rolv Erik Ryssdal – Konsernsjef i Schibsted Media Group

Historien om Schibsteds omstrukturering av mediehusene har to kapitler. Det ene handler om smertefulle sparetiltak, det andre om en stor og offensiv satsing på digital vekst. Så langt er det nesten bare det første som er blitt fortalt og debattert.

Schibsted Media Group har drevet gode og viktige mediehus i 150 år. Det skal vi fortsette med også i det digitale tidsskiftet. Våre norske mediehus har laget prognoser og behovsanalyser som viser et behov for å redusere kostnadsbasen med totalt 400 millioner kroner innen 2015. Samtidig skal de samme mediehusene satse 175 millioner kroner årlig på digital vekst! Dette i tillegg til de ressursene vi alt bruker på digitale satsinger. Dette er omstrukturering i praksis. Mer konkret og håndfast kan man knapt få det, og et sterkere bevis på at Schibsted satser på mediehusene skal man lete lenge etter.

Så kan man, avhengig av hvor man står, spørre hvorfor ikke Schibsted re-investerer alle de 400 sparte millionene i digital satsing – eller motsatt – hvorfor vi ikke tar ut alle pengene i besparelser uten å re-investere. Det korte svaret er at første alternativ ville være svært risikabelt både for det enkelte mediehus og for Schibsted som eier. Mediehus som ikke tjener penger lever farlig, uansett hvor engasjert jeg eller andre enkeltpersoner i Schibsteds ledelse er i disse bedriftene og journalistikken de produserer. Det andre alternativet ville være en nedbyggingsstrategi for mediehusene og i strid med det Schibsted står for.

Innovasjon og utvikling

Et annet godt spørsmål er hvor vi skal satse – hvor vi skal bruke alle de millionene vi setter inn i ny vekst. En av Schibsteds fire verdier er ”Vi er innovative”. Hos oss er dette mer enn ord. Vi har mediehus med kunnskaper og kreativ kraft i eliteklassen. Utviklingsinitiativene er mange og lysten til å skape noe nytt, og til stadig å bli bedre, er stor. Vi skal bruke pengene til å gjennomføre planer vi alt har, og ikke minst viktig, vi skal bruke pengene til å finne veier vi ikke kjenner.

Noen stier har vi allerede begynt å gå: Fædrelandsvennen er den største, norske avisen som har innført brukerbetaling på nett. Flere av våre øvrige mediehus vil snart følge etter fordi kvalitetsjournalistikk aldri har vært, og aldri kommer til å bli, gratis å lage. Vi har etablert Schibsted Payment som skal legge til rette for enkle betalingsløsninger for kundene hos alle våre selskaper, ved alt fra kjøp av brukte sykler på Finn til kjøp av kvalitetsinnhold i avisene. Disse grepene er noe av det som vil gjøre økt brukerbetaling – og dermed finansiering av kvalitetsjournalistikk – enklere i den digitale tid.

Schibsteds sjel

Omstilling gjør ofte vondt og ingen leder ønsker å utsette sine medarbeidere for usikkerhet og engstelse, heller ikke jeg. Men skal mediehusene våre fylle sin samfunnsrolle i en ny digital tid må endringene gjøres nå. Papiravisen vil også i de kommende år være viktig for både lesere og annonsører, men vi ser at dette i økende grad utfordres av de digitale mediene og dette må vi tilpasse oss. Når lesere og annonsører bruker stadig mer tid og ressurser på sosiale medier, og det offentlige ordskiftet gradvis flytter seg til Twitter og Facebook, er det viktig at vi slåss for kvalitetsjournalistikkens plass. Da må vi lage innhold som er så godt at folk er villige til å betale for det på de flatene de ønsker å møte oss.

Mediehusene og den gode journalistikken er en del av Schibsteds sjel, formet gjennom en lang historie. Vi ønsker å ta med oss det beste fra vår historie over i en ny tid, utvikle det og tilpasse det til den nye digitale hverdagen. Vi skal utnytte enda bedre de store mulighetene som finnes i den digitale journalistikken. For eksempel evnen til å samle store datamengder og lage journalistikk, slik som Bergens Tidende gjorde med sitt SKUP-premierte prosjekt om ”Døden på veiene”. Vi kan bli enda bedre til å utnytte mulighetene med å kombinere levende bilder og tekst. Og vi vil kunne inkludere leserne våre på en helt annen måte på digitale enn på trykte plattformer. Alt dette er eksempler på spennende muligheter som vi kan utvikle videre.

Verdensklasse

Når vi har ambisjoner om å bygge digitale mediehus i verdensklasse, betyr dette blant annet følgende:

• Vi skal levere kvalitetsjournalistikk også på digitale plattformer.

• Vi skal være ledende på å finne nytt kvalitetsinnhold og nye inntektskilder.

• Vi skal ha mesteparten av våre inntekter fra digitale kilder (VG og Aftonbladet har allerede majoriteten av sine annonseinntekter fra digitale kilder).

• Vi skal gjennom økt samarbeid, stadige forbedringer og kompetente medarbeidere skape de mest effektive organisasjonene til å gjennomføre disse ambisjonene.

Vi har jobbet i den digitale utvikingen siden midten av 1990-tallet. Vi har satset, vi har holdt ut i nedgangstider og vi har opplevd suksess. Nå akselererer endringene i medievanene, og vi står midt i et historisk skifte. Fremtiden er her nå og vi vil være med og forme den. Medarbeidere med stor utviklingskraft og et godt forhold til våre lesere og brukere gjør at vi ser lyst på denne fremtiden, også i en situasjon som er svært krevende for mange.

Aldri før har vi levert bedre innhold i så mange kanaler til så mange mennesker som i dag. Vi har derfor meget gode forutsetninger for å kunne bygge digitale mediehus i verdensklasse, mindre bør ikke ambisjonene være.

Publisert: 18.09.2012 09:04
Sist oppdatert: 18.09.2012 09:10