Hopp til hovedinnhold
  • Print

En foreldet lov blir til

Redaktør Hans Erik Matre i Schibsted Media Group hadde tirsdag 11. september denne kronikken på trykk i Dagens Næringsliv:

En foreldet lov blir til

Av Hans Erik Matre

Denne vinteren skal Stortinget diskutere om og hvordan eierskap i mediene skal reguleres. Hvis Regjeringen ikke lytter til de alvorlige innsigelser som er kommet mot lovforslaget, vil loven være utdatert før den trer i kraft.

Norge fikk sin medieeierskapslov da den trykte dagspressen var på høyden av sin stormaktstid. Da Berlusconi og Murdoch skremte Europa på slutten av 90-tallet. Hensikten var å sikre mangfold og ytringsfrihet gjennom å begrense eiernes handlefrihet. Lovens ideelle formål støttes fortsatt av en samlet mediebransje. Ytringsmuligheter gjennom godt fungerende medier med et samfunnsoppdrag, er det alle ønsker. Problemet er at mediebruken de siste femten årene har endret seg så radikalt at det nå er nødvendig med nye virkemidler for å fremme det samme formålet.

Dagspressen er ikke lenger en vekstbransje. 150 millioner færre norske aviser trykkes hvert år, sammenlignet med for ti år siden. Leserne beveger seg raskt over fra analoge til digitale plattformer. VGs opplag på papir er halvert på ti år. Over én million nordmenn følger nå NRKs nyhetstjeneste på sin mobiltelefon.

Da eierskapsloven ble skrevet var mediekonkurransen nasjonal. Nå er den internasjonal. Spør tenåringen hvor hun henter sine nyheter fra. Facebook har overtatt lokalavisens rolle. Google hentet i fjor omtrent en milliard kroner fra det norske annonsemarkedet, omtrent samme inntektsnivå som Aftenposten, Norges største papiravis.

Å definere det elektroniske mediemarkedet er omtrent umulig. Det er som å telle dråper i regnvær. Internett har skapt et mangfold av arenaer for debatt og nyhetsutveksling. Som departementet selv skriver: «Den teknologiske utviklingen har ført til mer konkurranse og større mangfold i mediemarkedene».

Desto mer underlig og overraskende er det derfor at det legges opp til en lovgivning hvor hele det digitale meningsmangfoldet, bloggere og alle sosiale medier, defineres utenfor lovens virkeområde. Kulturministeren har ved noen anledninger hevdet at høringsnotatet legger opp til å regulere de digitale mediene. Men det er i beste fall en halv sannhet. Det de vil regulere, er de digitale utgavene til de tradisjonelle norske mediehusene. De nye, raskt voksende og stadig mer dominerende globale aktørene, skal ikke reguleres.

Facebook, Google og Twitter er ikke medier i vår tradisjonelle forstand, med en redaksjon som produserer kvalitetsjournalistikk. Men de forsyner seg godt i annonsemarkedet, og etablerer nye, spennende arenaer for den offentlige samtalen.

Det er tid for å stille de grunnleggende spørsmål på nytt: Er det fortsatt behov for særskilt lovregulering av norsk medieeierskap når dagspresseopplaget er redusert med 20 prosent, og digitalisering og globalisering fører til at mediemangfoldet nærmest eksploderer?

Mediepolitikkens virkemidler, enten det er momsfritak, pressestøtte eller eierskapsbegrensninger, er ikke mål i seg selv. De er virkemidler for å oppnå det vi alle ønsker: Et samfunn med stort mangfold og reell ytringsfrihet. Vi må hele tiden spørre om virkemidlene treffer der de skal.

Den forrige Stoltenberg-regjeringen la fram sin mediemelding for over ti år siden. Der forutså man det som siden har skjedd: I dag er stadig flere sin egen redaktør og skreddersyr sitt eget medietilbud. Fragmenteringen forsterkes. Medienes sammenbindende funksjon svekkes. Konklusjonen den gang var klar: Skjer dette, må forestillinger rundt mediemangfold og eierreguleringer revideres.

Nå er vi der. Virkeligheten er dramatisk endret. Det må også bety noe for virkemidlene. Det statlige Konkurransetilsynet skriver interessant nok i sin høringsuttalelse:

«Etter tilsynets oppfatning er det ikke i tilstrekkelig grad vist at en egen medieeierskapslov er nødvendig for å sikre meningsmangfold og pluralisme.»

Jeg deler Konkurransetilsynets vurdering, og mener også det er nødvendig med konkurranseregler i mediesektoren. Imidlertid bør det være tilstrekkelig å regulere norske mediehus gjennom den ordinære konkurranselovgivningen, i stedet for spesielle og utdaterte regimer som i realiteten gir utenlandske aktører konkurransefortrinn. Våre nordiske naboland har klart seg godt med de ordinære konkurransesystemene, uten særlover og særtilsyn for mediehusene.

Høringsrunden er nå avsluttet. Lovforslag møter sterk kritikk fra Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening og andre tunge aktører i bransjen. Vi er glade for at kulturministeren så tydelig har sagt hun ønsker å lytte til rådene.

Og hvordan gikk det forresten med Murdoch og Berlusconi? De falt for eget grep og ble avkledd av kritisk journalistikk. Det var ikke lovgivningen som kastrerte dem.

Publisert: 11.09.2012 15:51
Sist oppdatert: 11.09.2012 15:55