Hopp til hovedinnhold
  • Print

Høringsuttalelse om Medieeierskapsloven

Schibsted leverte 31. august sitt høringssvar til ”Utkast til endringer i lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven)”. Schibsted mener at de dramatiske endringene og utfordringer mediesektoren står overfor dessverre ikke er tilstrekkelig beskrevet eller belyst i høringsnotatet fra Kulturdepartementet.

Her kan du lese hele høringssvaret fra Schibsted.

Nedenfor følger et kort sammendrag av Schibsteds synspunkter:

Sammendrag av våre hovedsynspunkter

Den teknologiske utviklingen har endret nordmenns mediebruk radikalt. Digitaliseringen har forsterket konkurransen fra internasjonale giganter, som selv ikke bidrar med redaksjonelt innhold og journalistisk kvalitet. I sum har dette dramatisk endret de norske mediehusenes konkurransesituasjon: Trygge finansieringsmodeller fra den analoge verden skiftes ut med usikre og mindre lønnsomme modeller i den digitale verden. Dette skaper store utfordringer for norske mediehus.

Schibsted mener at faktagrunnlaget, som er lagt til grunn for høringsuttalelsen, er ufullstendig. Tunge trender i mediebransjen som digitalisering og globalisering er fanget opp, men dramatikken i endringsprosessen er undervurdert, og i liten grad analysert. Særlig er den kraftige svekkelsen av papirmediene, den tradisjonelt viktigste kanalen for politisk meningsbrytning i Norge, overfladisk belyst. Kort oppsummert handler dette om at finansieringsmodellen for kvalitetsjournalistikk i medier med et definert publisistisk samfunnsoppdrag forvitrer.

Det er ikke tatt høyde for det nye konkurransebildet i det foreliggende lovforslaget. Realiteten er at gamle skillelinjer mellom nett og papir viskes bort, og mediene konvergerer: I det elektroniske markedet møtes alle de tradisjonelle medieaktørene, og de møtes med produkter som i redaksjonell forstand fremstår som ganske like.

Internasjonale aktører uten redaksjonelt innhold, som Google, Facebook og Twitter, omfattes ikke av loven og kan operere fritt i det norske markedet. På den annen side legges det opp til en utvidet regulering av papirmedier og de tradisjonelle mediehusene, som er bærere av kvalitetsjournalstikk med redaksjonelt innhold. Konsekvensen er blitt et lovforslag som er konkurransevridende til fordel for de store internasjonale medieaktørene. I sum framstår forslaget som uforutsigbart, komplisert, og i strid med lovens formål om å fremme meningsmangfold og ytringsfrihet.

Det nye lovforslaget er dessuten svært overordnet i sin form. En indikator på de grunnleggende utfordringene som følger med en regulering, er høringsnotatets manglende konklusjoner med tanke på det elektroniske markedet. Overføring av beslutningsmyndighet til Medietilsynet, gjennom forskrift, fremstår som en uforutsigbar løsning på helt grunnleggende utfordringer for bransjen. Reguleringsregimet blir generelt for fleksibelt for myndighetene, og for uforutsigbart for medieeierne.

Schibsted mener på denne bakgrunn at mangfold og ytringsfrihet i dagens mediemarked best oppnås ved å oppheve medieeierskapsloven.

Videre mener vi at:

• Mediekonkurransen bør overvåkes av ett lovverk og ett tilsyn. Norge har et konkurransetilsyn med bred kompetanse. De kan også regulere mediebransjen.

• Om medieeierskapsloven likevel beholdes bør, som et minstekrav, dagens generelle markedsgrense på 1/3 økes til minimum 40 prosent og fastsettes i lov.

• Dagens regionale eierskapsregler bør avvikles.

• Dagens regler om multimedieeierskap bør avvikles.

• Det elektroniske mediemarked bør i utgangspunktet ikke lovreguleres.

• Dersom departementet likevel velger å lovregulere det elektroniske mediemarkedet, bør det vurderes som et fjerde mediemarked i medieeierskapslovens forstand.

• Dersom det elektroniske mediemarkedet skal lovreguleres må videre alle meningsdannende aktører fanges opp av totalmarkedet. Det innebærer at NRK, Telenor, TV2 og P4 må omfattes sammen med sosiale medier, fagpresse o.l. (Bransjens egen målemetode, NIP, vil være et nyttig hjelpemiddel dersom man vil måle det elektroniske mediemarkedet).

• Det foreslåtte reguleringsregimet er generelt for fleksibelt for myndighetene og for uforutsigbart for medieeierne.

• Høringsnotatet legger opp til et reguleringssystem med alt for vide fullmakter til Medie-tilsynet. Det er prinsipielt uheldig at det samme tilsynet skal fastsette og håndheve regelverket.

 

Publisert: 18.09.2012 09:21
Sist oppdatert: 18.09.2012 09:32