Innovasjon i revers

Det er lenge siden forventningene til mediekapittelet i statsbudsjettet har vært så store som i år, og det er lenge siden skuffelsen har vært større. Akkurat det året Norge trenger en offensiv mediepolitikk, svikter både mot og politisk fantasi fullstendig. Har ikke kulturministeren forstått alvoret mediebransjen står overfor?

Dette skriver Didrik Munch, styreleder i Mediebedriftenes Landsforening og konsernsjef Schibsted Norge i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag.

«Regjeringen vil bidra til innovasjon og utvikling for mediebransjen», stod det i pressemeldingen fra Kulturdepartementet da budsjettet ble lagt frem. Realiteten er at ingen av forslagene som ligger i budsjettet for 2015 fremmer innovasjon eller utvikling i mediebransjen.

For kuttet i pressestøtten på 50 millioner vil ramme mediemangfoldet og trolig føre til avisdød. Det kan neppe kalles innovasjon. Nå burde den plattformnøytrale pressestøtten fått virke og gi forutsigbarhet. Dette kuttforslaget gjør den digitale innovasjonen i, spesielt de mindre mediehusene, enda vanskeligere.

Da gjenstår bare forslaget om å redusere den digitale mediemomsen til åtte prosent. Men det vil ikke Finansdepartementet gjennomføre før i 2016. Dessuten viser forslaget seg å omfatte noe helt annet og mye mer begrenset enn det en samlet mediebransje har stilt seg bak og kommunisert til regjeringen over lang tid.

Sannheten er at det i budsjettet for 2015 ikke ligger noen forslag som fremmer innovasjon i mediebransjen.

Nå vil regjeringen sikkert henvise til at den har startet en prosess med sikte på å innføre felles lav merverdiavgiftssats på åtte prosent for papiraviser og elektroniske aviser. Regjeringen lover også å vente fem år før med å innføre åtte prosent moms på papiraviser. Men går man forslaget nøye etter i sømmene, er det kun salg av de digitale klonene av papiravisene som skal nyte godt av momsreduksjonen. Disse digitale papirklonene er en marginal del av medienes digitale satsing; et overgangsprodukt som for de fleste mediehus har begrenset verdi i den digitale produktporteføljen.

«For regjeringa er det viktig at bransjen sjøl vel kva distribusjonskanal avisene skal formidle sitt innhold gjennom. Verkemidla må vere nøytrale.», skriver departementet i en pressemelding. Klokere kan det ikke sies. Men når forslaget konkretiseres er altså det kloke glemt. Knapt noe av den digitale journalistikken som i dag slår an hos publikum blir omfattet av regjeringens reduserte momssats. Her er det papiravisen, og papiravisens digitale tvilling som skal konserveres. Dette er innovasjon i revers.

Forslaget om å innføre lavmoms i mediebransjen kom inn i flere av partiprogrammene før siste stortingsvalg. Det gjaldt også Høyre. Siden den gang har dramatikken i mediebransjen gått fra vondt til betydelig verre. Der går knapt en dag uten at mediene melder om dramatisk fall i annonseinntektene og store nedbemanninger. Det er overraskende og skuffende at ikke regjeringspartiene viser vilje til å justere virkemidlene etter hvert som dramatikken i bransjen har økt. Nå ser det ut til at regjeringen har låst seg fast til en løsningsmodell som for lengt er utgått på dato.

I det noe forvirrende kapittelet om mediemoms i Finansdepartementets budsjettproposisjon skyver regjeringen igjen ESA, EFTAS overvåkingsorgan, foran seg når de avviser både nullmoms og en mer omfattende digital momsløsning. Også her tror vi regjeringen feilvurderer. Flere EU-land innfører nå ordninger for å sikre mediemangfold og ytringsfrihet. Norge sakker akterut.

Mediebransjen er innforstått med at gode rammebetingelser alene ikke kan redde bransjen gjennom den krevende transformasjonen den står i. Den viktigste og vanskeligste jobben må vi selvsagt gjøre selv. Men dårlige rammevilkår og avgifter som motvirker innovasjon gjør jobben vanskeligere. Regjeringen har brukt ett år bare på å krype frem til startsstreken i momsspørsmålet. Det er først nå den skal starte en prosess for å endre momsregimet, en prosess som til alt overmål har et lite ambisiøst og uklart mål. Dersom mediebransjen hadde vært like passiv i møte med de digitale og globale utfordringene, ville vi neppe eksistert lenge i markedet.

Momsspørsmålet handler først og fremst om journalistikkens fremtid, om intet mindre enn mangfold og demokrati. Fundamentale samfunnsverdier blir utfordret hvis ytringsfriheten svekkes. Nå setter vi vår lit til de øvrige partiene på Stortinget, og at de på en helt annen måte forstår alvoret i situasjonen. Når viktige samfunnsinteresser står på spill, har Stortinget en god tradisjon for å arbeide seg frem til gode løsninger. Å videreføre prinsippet om nullmoms vil være en svært god måte å avslutte feiringen av Grunnloven på.

 

Publisert: 15.10.2014 12:44
Sist oppdatert: 15.10.2014 12:54