Revolusjon - ikke dommedag



Sigurd Allern synger Schibstedavisenes svanesang i Klassekampen (5/11). Vi hørte hans likesinnede nynne samme melodien både i 2007, 2009 og 2011.

Kronikk skrevet av Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge, på trykk i Klassekampen 7. november.

Dommedagsprofetene var raskt på pletten da den digitale revolusjonen var i sin tidlige fase. Omstillingene har vært krevende og utfordrende, men alle som er glad i god journalistikk har sett hvordan mediehusene har fortsatt å levere kvalitet. De fleste mener vel at perioden 2013-2015 har vært en gullalder for norsk journalistikk, og Schibsteds mediehus har hele tiden vært i tet.

Schibsteds eiere investerer i vårt selskap fordi de ønsker å skape verdier. De ønsker avkastning. Det eierne henter ut i form av direkteavkastning er kun på nivå med bankrenten, fordi eierne vet verdier skapes best ved å bli i selskapene.

De siste årene har eierne skutt inn om lag 4 milliarder kroner. Beløpet som tas ut av selskapene, det Allern kaller profitt, er betydelig lavere. Noen mener mediene skal vente til de går med underskudd før de handler. Det er livsfarlig strategi. Fordi husene våre fortsatt går, og skal gå med overskudd er vi i stand til å investere offensivt, blant annet i teknologi og ikke minst i disse dager – i dyktige teknologer.

Allern har helt rett i at marginene i mediehusene er langt lavere enn i rubrikkselskapene. Og de er under press. Schibsted ønsker at mediehusene skal lykkes i en krevende omstillingsfase og tilpasser marginkravene. VG har stort sett levert marginer på over 15 prosent, mens marginene i regionavisene har vært betydelig lavere. I perioden 2000-2010 leverte f. eks. Aftenposten i gjennomsnitt en margin på 3,9 prosent. Marginkrav varierer fra selskap til selskap, og varierer avhengig av omgivelser og konjunkturer.

De fleste mediehusene i Europa sov da digitaliseringen angrep de store inntektskildene. Aftenposten og regionavisene lanserte Finn og lot dem utfordre papiravisenes viktige markeder. Resultatet i dag er at rubrikkselskapene i Europa er etablerte utenfor mediehusene og inntektene er borte fra bransjen. I Norge er Finn en del av Schibsted, som igjen er blitt internasjonalt ledende i dette kappløpet. Rubrikksatsingen har gitt Schibsted muskler og handlefrihet. Våre kolleger internasjonalt misunner oss denne suksessen. Det gjør blant annet at de beste folkene ønsker å jobbe hos oss, og de blir værende.

Enkelte mener Finn burde subsidiert mediehusene, slik rubrikkannonsene gjorde i den gode gamle papirøkonomien. Det ville på sikt svekket Finns utviklingskraft. Likevel spiller nå Finn en avgjørende rolle i Schibsteds nye digitale økosystem hvor mediehus og rubrikktjenester spiller sammen og skaper inntektskilder og nye annonseprodukter.

I disse dager lanserer Schibsted det noen har kalt en «Facebook-killer», et produkt det ville vært umulig å lansere hvis ikke Finn, VG, Aftenposten og regionavisen hadde samarbeidet. Når vi kombinerer våre mediehus og markedsplasser har vi en kraft som kan gi Google og Facebook hardere kamp om annonsekronene. De nye produktene gjør det mulig for annonsørene å skreddersy budskap mot deler av befolkningen. Vi kan tilby visninger fra alle Schibsteds selskaper. Størrelse og dekning er avgjørende. Uten Finn ville dette produktet vært dødt.

Forretningsmodellene i en analog og en digital verden er radikalt forskjellige. I den fullendte digitale økonomi er nesten halvparten av kostnadene borte. Tunge kostnadselementer som trykk og distribusjon forsvinner. Nye kostnader er selvsagt kommet til, men totalaktiviteten er kraftig skalert ned. De som tror verden hadde vært mye bedre om mediehusene hadde tatt seg betalt fra internetts første dager glemmer at en rekke gratistjenester var mer enn rede til å ta de etablerte medienes plass. De tunge tradisjonelle mediehusene står fortsatt sterkt. Dommedagsprofetene har ikke fått rett.

Redaksjonene som nå etableres i det digitale medieuniverset er annerledes. De er mindre, ofte mer spesialiserte, men rår over nye og mer avanserte hjelpemidler. Det forandrer, og i mange tilfeller forbedrer journalistikken. Det er ofte enklere å starte ny virksomhet. For våre store mediehus som kommer fra papiravisens verden er transformasjonen vanskelig, men ikke umulig.

De som lurer på hvor eierne er i denne krevende situasjonen skal få et klart og tydelig svar fra Schibsted: Vi står midt oppe i en revolusjon. Og vi skal bygge mediehus i verdensklasse, basert på sterke redaksjonelle produkter.

Sigurd Allern blir som Jehovas Vitner. Han spår stadig dommedag, men må hele tiden utsette datoen.

Publisert: 09.11.2015 12:38
Sist oppdatert: 09.11.2015 12:39