VG 70 år



VG ble utgitt første gang 23. juni 1945 av norske motstandsfolk. I dag kan den modige avisen se tilbake på en formidabel utvikling og stor internasjonal anerkjennelse.

I år er det 70 år siden Verdens Gang så verdens lys, grunnlagt av norske motstandsfolk. De hadde sloss for å gjøre Norge fritt og ville sloss for å holde det slik. Derfor startet de en avis som var både økonomisk og politisk uavhengig. En avis for alle, som skulle si det som det var. For demokratiets skyld. 70 år senere gjelder de samme verdiene. 70 år senere har VG vokst fra papir til skjerm og til levende bilder. 70 år senere har verden opplevd kriger og elendighet, men også utvikling og håp.

Se VG TV's egen video "Blod, svette og trykksverte".

Vi gjengir her en forkortet utgave av VG+ egen sak "Se det i VG", skrevet av Espen A. Hansen.

Se det i VG

Verdens Gang er ikke bare en ny avis – den er en avis av en ny art, lød parolen da første utgave kom på gata lørdag 23. juni 1945.

Verdens Gang ble startet opp av sentrale personer i Hjemmefronten, vokste ut av ruinene etter krigen og er tett knyttet til etterkrigstidens Norge.

Tuftet på etterkrigs-Norge

Avisen ble tuftet på fremveksten av et nytt samfunn, det moderne Norge, og skrev om gjenreisning, modernisering, en gryende forbrukerkultur, velferdsstat og demokrati. «Hva okkupasjonen har kostet oss», lød hovedoppslaget i den første utgaven.

En ung journalist i Verdens Gang, Einar Munthe-Kaas ved skrivemaskinen. Skriver etter notater på blokken. Rundt 1950. Foto: Ukjent

Drapstrusler

Hjemmefrontavisen fikk en del anonyme drapstrusler i de første etterkrigsårene. Det var perioder da journalist og senere redaktør Oskar Hasselknippe (1911-2001), som hadde vært Milorg-sjef, gikk på jobben med pistol, etter råd fra politiet.

1963 – overgang til tabloid

2. januar 1963 utgjør et vendepunkt i VGs historie. Da kommer avisen ut i tabloid for aller første gang. VG var den første norske avis i nyere tid som satset på en overgang til «et nytt, hendig, moderne og strømlinjeformet format.»

Fremskrittet og utviklingen forandret folks hverdag.

Det ønsket avisen å speile: «Det kan være TV, radio – eller politikk. Det kan være tekniske, medisinske eller romfartsfremskritt. En ting vil alt vesentlig stoff ha felles. Det angår oss alle fordi vi alle berøres.»

Fjernsyn som kampsak

Avisen kjempet for innføring av fjernsyn i Norge i 1954, fylte spaltene med stoff om vitenskap, friluftsliv, biler, hobbyer og temaer som opptok folk flest.

Tanken om overgang til tabloid var faktisk til stede allerede i 1952, før overgangen til middagsavis, og ble støttet av annonse- og salgsavdelingene som fremholdt at det ville være en absolutt fordel. Det skulle gå 11 år før deres ønske ble en realitet.

Den første tabloidutgaven var et grafisk eksperiment. Et bilde av skihopperen Toralf Engan i svevet ble brettet ut på fronten og sistesiden. «Her er historien etter hans STØRSTE suksess. Engan skriver den SELV i dagens VG.»

FØRSTE TABLOID-FORSIDE: VG-ledelsen vurderte tabloidformatet allerede i 1952, men det skulle gå ytterligere 11 år før avisen tok skrittet fullt ut i 1963. Første utgave hintet om hva som skulle komme senere.

Overskriften mer enn hintet om hva som skulle bli normen på forsiden i løssalgets senere storhetstider.

23. juni 1966, på VGs 21 årsdag (myndighetsalderen den gang), overtar Aftenpostens eiere VG. Det virkelige eventyret kan nå begynne. Smertensbarnet inngikk altså et skjebnefellesskap med Norges største avis – for selv å bli Norges største avis.

Alliert med Aftenposten

Morgenavisen Aftenposten hadde fått en alliert i aviskrigen mot hovedmotstanderen, middagsavisen Dagbladet. Aftenpostens analytikere utarbeidet en forsiktig prognose som viste at VG ville nå et opplag på 50.000 i 1974.

Kalkylen viste seg ikke å holde stikk. Allerede i 1968 tar VG i bruk slagordet «VG øker mest». I 1974 selger VG i snitt 140.000 aviser daglig, etter at avisen i 1971 nådde den magiske grensen på 100.000 og året etter passerer Dagbladet med 115.000 aviser.

Da VG detroniserer Aftenposten som Norges største avis i 1981, med et snittopplag på 227.000 eksemplarer, har avisen i mange år vært en gullkantet forretning. Fra 1971 hadde overskuddene ligget på om lag 10 millioner kroner – i rekordåret 1982 ble overskuddet på 50 millioner, men selv det var småtterier mot det som skulle komme.

Suksessen handlet ikke bare om innhold, men trolig like mye om tilgjengelighet.

De fire R-er

VGs markedsavdeling fulgte formelen om de fire R-er: Rett produkt til Rett tid på Rett sted i Rett antall. Avisen hadde også en egen propagandakomité. Den ble opprettet i 1967 og var blant annet ansvarlig for det mer og mer aktuelle slagordet «Se det i VG».

Kinoreklame ble også et virkemiddel for å nå nye lesere.

Men VG kunne aldri blitt en suksess hadde det ikke vært for redaksjonelle grep, både når det gjaldt layout, innhold og bruk av teknologi.

AVISKRIG: I et forsøk på å vinne aviskrigen sikret Verdens Gang seg i 1948 enerett på å trykke Winston Churchills, her i Oslo sammen med kona Clementine i mai 1948, erindringer. Pris: 250 000 kroner som tilsvarer 4,9 millioner i dag. Resultat: 3500 nye abonnenter. Foto: Knut Skarland

En historisk tidslinje

VG gjennom 70 år: Fra fattig avis til digital mediegigant.

■ 1945: Lørdag 23. juni. Første utgave av Verdens Gang kommer på gata. «Hva okkupasjonen har kostet oss», lød hovedoppslaget.

■ 1952: Verdens Gang blir middagsavis på grunn av synkende opplag. VG-terningen blir lansert.

■ 1953: Verdens Gang blir aksjeselskap.

■ 1959: Det første lokalkontoret opprettes i Bergen.

■ 1963: VG blir tabloidavis. Inngår trykkeriavtale med Aftenposten.

■ 1966: Aftenpostens eiere overtar Verdens Gang. VG opprettholdes som eget selskap.

■ 1971: VG passerer den magiske opplagsgrensen på 100.000.

■ 1972: VG passerer Dagbladet og har et opplag på 115.000

■ 1977: VG trykkes i nytt anlegg på Linderud.

■ 1978: VG blir Norges største lørdagsavis. Antall ansatte i redaksjonen passerer 100.

■ 1979: Opplaget til VG passerer 200.000.

■ 1980: Lørdagsopplaget passerer 300.000.

■ 1981: VG passerer Aftenposten og blir Norges største avis med et snittopplag på 227.000. Overskuddet øker med 14 millioner til 32 millioner.

■ 1982: Prøveprosjektet TVG (nær-TV) sjøsettes.

■ 1983: Annonseinntektene passerer 100 millioner kroner.

■ 1985: VG markerer 40 årsjubileum med opplagsrekord på 300.000 i snitt og 400.000 på lørdager.

■ 1987: Løssalgsinntektene passerer 500 millioner kroner og annonseinntektene 200 millioner.

■ 1988: Schibsted-gruppen blir omdannet til aksjeselskap med 100 prosent eierandel i VG og Aftenposten. VG trykkes på seks ulike steder, blant annet i Spania.

■ 1989: VG kommer ut på påskeaften for første gang siden 1977. Ny opplagsrekord med 500.000 solgte aviser på lille julaften.

■ 1990: VG kommer med første søndagsavis 2. september, en uke etter Dagbladet.

■ 1991: Kong Olav dør og VG trykker 860.000 eksemplarer, det største opplag en norsk avis noen gang har hatt. Det niende lokalkontoret åpnes i Skien.

■ 1992: Schibsted går på børs. 25 prosent av aksjene legges ut til salg.

■ 1994: VG flytter inn i nytt avishus i Akersgaten 55. Søndagsavisen setter ny opplagsrekord med over 300.000 solgte eksemplarer 31. juli. Samme måned har VG, for første gang, et snittopplag på over 400.000 på hverdager.

■ 1995: 50 år siden første utgave av det moderne Verdens Gang. Nina Gram blir avisens første kvinnelige redaktør. VG Nett blir etablert.

Publisert: 23.06.2015 20:06
Sist oppdatert: 23.06.2015 20:11