DEBATT: Journalistikk - for samfunnets skyld


AV: Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius, og Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Media Group

Journalistikken skal sivilisere samfunnet. Vi kan ikke være sikre på hva som skjer om denne funksjonen forsvinner, men vi bør være enige om at det ikke er fornuftig å vente og se det an.

Debatten om journalistikkens muligheter til å oppfylle samfunnsoppdraget må høyere på agendaen. En stortingsvalgkamp er en god start, og vi tror heller ikke vi er alene om å forstå alvoret og ønske å løfte blikket over de dagligdagse samfunnsutfordringene.

Det finnes alltid en vei som bør bygges, en sykehjemsplass som mangler, en kommune som ikke vil slå seg sammen med naboen og en forsker som får for lite penger. Slike temaer er greie å forholde seg til for alle samfunnsinteresserte borgere, og de er gode å ha i en valgkamp. Men hvor er de som engasjerer seg i forutsetningene for å ivareta et åpent, opplyst og sivilisert samfunn?

Innsikt i de lukkede rom

Hva skjer når journalistikken forvitrer? Borgerne får mindre innsikt i det som foregår, spesielt i de lukkede rom. De får dermed lavere kunnskap om vesentlige sammenhenger i samfunnet - og et dårligere grunnlag å gjøre seg opp en mening på. Dette kan også føre til økt polarisering, større muligheter for manipulasjon, lavere generell tillit i samfunnet og større fare for sosial uro og ekstremisme.

Manipulasjon og isolasjon

Teknologidrevet globalisering har gjort det lettere for de fleste å ytre seg. Det har aldri vært enklere å dele informasjon og inspirasjon. Selv om dette er udiskutable goder, så er ett av flere paradokser at denne virkeligheten samtidig legger til rette for manipulasjon og isolasjon. Den brede offentligheten brytes ned i en rekke parallelle offentligheter, der det ikke er rom for annen informasjon enn den man trenger for å styrke en mening man allerede har. På denne måten er det fare for at informasjonskløftene i samfunnet blir flere og bredere.

Kontrollerbare fakta

Den nye, og ofte fragmenterte offentligheten, har ingen mangel på meninger og meningsytrere. Men meninger som tar mål av seg til å bevege samfunnet, må stå på ryggen til kontrollerbare fakta. Og disse må få et minimum av oppmerksomhet slik at vi kan etablere en felles dagsorden. Her ligger journalistikkens viktigste funksjon og her ligger den største risikoen ved forvitring.

Journalistikkens blindsoner

Mediemangfoldsutvalget har levert en god analyse av de trendene som nå slår til for fullt mot den norskproduserte journalistikken. De skriver blant annet om «blindsonene» som oppstår i den journalistiske dekningen når redaksjonene krymper. Blindsoner oppstår, og de utvides, både geografisk og på ulike saksområder. Men blindsoner er også et spørsmål om kvalitet. Journalistikken kan bli overfladisk, lite kritisk og granskende lenge før den forsvinner. Det er ingen direkte sammenheng mellom mangfold og kvalitet. Lav journalistisk kvalitet i stort mangfold gir liten samfunnsnytte.

Ansvarlig maktutøvelse

Stor grad av tillit i samfunnet, lite korrupsjon og relativt stor åpenhet om hvordan makt utøves, er ikke særtrekk ved det norske samfunnet som er genetisk bestemt, slik man kan få inntrykk av at enkelte tror. Tvert imot henger ansvarlig maktutøvelse og tillit sammen med grad av journalistisk virksomhet, innsyn og åpenhet.

Samarbeid med storsamfunnet

Som medieeiere ønsker vi å ta vårt selvvalgte ansvar. Schibsted har for eksempel investert flere hundre millioner kroner i å utvikle ny teknologi og nye plattformer for mediehusene. Vi jobber også kontinuerlig med grunnleggende forretnings- og organisasjonsutvikling for å skape en økonomisk bærekraftig fremtid for den samfunnsnødvendige journalistikken.

Samarbeid mellom medienæringen og storsamfunnet

Problemet er at disse endringene tar lengre tid enn vi har til rådighet. Når en stadig større del av annonseinntektene går til de globale gigantene, får vi andre en enorm utfordring - selv om lesertallene er stabilt høye og stadig flere betaler for digital journalistikk. I en slik omstilling trenger vi et samarbeid mellom næringen og storsamfunnet - ikke for medieeiernes skyld, men for samfunnets. Dette er bakgrunnen for at Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer opinionsledere, samfunnsdebattanter og mediefolk til konferansen Power of Journalism onsdag denne uken.

Kraften i journalistikken

Journalistikken kan være plagsom, obsternasig og masete. I vår tid med kamp om «likes», kan det være lett å tenke at det er mer behagelig uten de kritiske journalistene. Men vi tror at det er journalistikken som fjerner det som ikke tåler dagens lys, som beveger og utvikler. Derfor ønsker vi å invitere til et slikt nødvendig og bredt samarbeid - for å beholde kraften i journalistikken.

Publisert: 30.05.2017 10:38
Sist oppdatert: 30.05.2017 11:05